NIB utfordring: Global chic

En utfordring etter mitt hjerte... Jeg hadde vel strengt tatt gitt opp tanken på alt som har med interiør å gjøre ettersom både budsjett og plassmangel er rådende om dagen. Men global chic, DET kan jeg...

Leiligheten er i grunne fyllt til randen av stasj fra hele verden, alt mulig slags stasj, og uendelige mengder babystasj, men jeg har jo som de fleste andre, en fortid.

Mengder av babystasj dandert over et lite knippe kinesiske småmøbler

Jeg elsker å reise. Situasjonen tillater ikke mye reising nå om dagen, men jeg har reist mye og jeg har reist overalt. Den dagen livet tillater det vil jeg reise med familien overalt. Noen dager er det fristende å selge leiligheten og bare frese avgårde. Men vi får vente til dattera er noen år eldre, så får vi se om ikke vi kan gjøre som de kongelige, dra på en dannelsesreise... selv om det blir under litt andre omstendigheter, det vil si loffen i stedet for forsiktig planlagte ekskursjoner.

Intet innlegg uten garnnøster. Her pertentlig plassert i garnkurven min
(en gammel trekurv fra Kina, curtesy of mommy dearest)

Jeg ser på meg selv som heldig, Jeg har får reise mye siden den dagen jeg ble født, jeg fikk også den unike muligheten til å bo i ett annet land i noen år mens jeg vokste opp. Ikke bare det, men når vi som familie føst var på ferie, ble alltid kulturelle behov dekket i tillegg til tiden på stranden (kremt, selv om jeg muligens setter mer pris på det nå enn det jeg gjorde da...). Når jeg ble eldre klarte jeg på å få til å ta noen etterlengtede måneder på loffen både sør og nord for ekvator.

Sengeteppe fra Peru (har egenhendig drasset på dette gjennom 4 kontinenter)
Silkepute fra Kina
2 selvbroderte puter (med mønster og ull fra de britiske øyer)

Når man farter slik omkring er det ikke til å se bortifra at man plukker opp ett og annet element som nå dekorerer leiligheten. Det er begrenset for hva jeg har klart å dra med meg fra med mine dager på loffen (det er tross alt ikke så veldig mye plass i ryggsekken), men noe har man da klart å få med seg i farten. I tillegg har jeg jo da ekstremt hyggelige foreldre som har gitt meg ting fra steder de har bodd og der jeg har brukt tilstrekkelige mengder med tid.

Den andre garnkurven min fra Kina...

En del av stasjet jeg har samlet på opp igjennom årene har forlengst havnet i boden. Ikke fordi jeg ikke liker det, men behovet etter praktiske ting har forlengst tatt overhånd, så da må de estetiske ting vike... desverre. Men noe av stasjet lar seg ALDRI vike, slik som Herr Nesrenes flasker med Anchor Steam Beer, og min meksikanske taske.