En måned med Embla

Nå har Embla vært sammen med oss i en måned, og hun har definitivt satt sitt preg på hverdagen. Livet før hennes ankomst virker vagt og diffust. For å være helt ærlig, er de siste ukene ganske så tåkete. Noe som sikkert skyldes hormoner og tildels sterke medikamenter!

Nyfødt liten pike på 3260g og 48 cm lang

Den første dagene gikk med til amming, amming, og mere amming... Overskudd til noe annet fantes ikke. Desverre tok det ikke så veldig lang tid før vi innså at kroppen min hadde nok fått litt vel hard medfart etter fødselen og det gjorde sitt med melkeproduksjonen. Til tross for at vi annenhver time (nesten) bedrev amming, pumping, melking, nesespray og gud veit hva, så tok produksjonen seg aldri opp. Så etter noen dager økte vi mengden morsmelkerstatning betraktelig og jeg måtte bare innse at jeg kommer aldri til å være i stand til å fullamme det lille nurket. Veldig hardt å innse - men høyst nødvendig. Jeg må ærlig innrømme jeg hadde nok ikke overlevd disse dagene hadde det ikke vært for Hr. Nesrene som passet på at jeg fikk mat, frisk luft, selskap og avlastning!

Embla 1 uke, julaften 2010

Nå bør det vel nevnes at jeg på nyttårsaften nok en gang havnet på sykehuset, denne gangen med lungebetennelse mm. Men etter høvelig mengde morfin og antibiotika fikk jeg lov til å dra hjem igjen. Jeg kunne riktignok knapt stå på beina, men heldigvis kunne jeg derimot puste igjen - en stoor fordel her i livet. Så på nyttårsaften lå vi og sov før klokken hadde rundet 22:00

2 uker gammel og trygt plassert hos bestemor

Det ble noen tunge dager for den nybakte mor som ønsket å gjøre alt så naturlig som mulig (bortsett fra tøybleier). Det føles fremdeles som om noe veldig viktig har blitt tatt fra meg. Heldigvis er det fremdeles litte granne melk, så litt kos blir det når Embla er i humør til det - men jeg skulle så gjerne hatt mer. I stedet så er det daglige økter med koking av flasker, vann, måleskjeer, MME, maltekstrakt osv. Det føles urettferdig, men det viktigste er at hun får den næringen hun trenger!

3 uker gammel og klar for mer melk!

Nå skal det sies at Embla er en liten engel som forlanger lite bortsett fra tid (hun tar masse tid - men det er i all hovedsak bare koselig), melk på flaske, all den puppen hun kan få, rene bleier og masse masse kos av mammaen og pappaen sin, eller hvilket som helst annet fang - Embla er på ingen måte kresen der! Det er vanskelig nå å forestille seg hvordan livet var uten henne.

4 uker, Embla og pappa

Som mødre flest, så syns jeg barnet vårt er det mest fantastiske mirakel på denne jord. Det er så utrolig fasinerende å se på hvordan hun vokser og endrer seg. Nesten hver dag er det noe nytt. De første smilene (ekspertene i bøkene kan si det bare er promping så mye de vil, jeg ser bare min datter smile), de ulike ansiktsutrykkene i det hun våkner opp, gryntene (jeg var ikke klar over at babyer gryntet så mye!),  og de store åpne øynene... sukk!

1 måned!