Når magen er for fin...

Det er ingen tvil om at jeg må ha tidenes kuleste mage! Vi er nå en uke over tiden og bolla viser ingen tegn til å ønske å forlate sitt lune rede - til min store forargelse. Den lille har det tydeligvis altfor fint der inne - til tross for fysisk aktivitet fra mors side og all den spicy maten jeg klarer å få tak i (ubrukelige kjerringråd begge to forøvrig).

Overtidsmage!

Kåken har blitt vasket ned minst 2 ganger. Julegaver er forlengst hamstret inn. Bunken med venteprosjekter blir stadig større. Der er stadig flere kaker som må bakes. Da kommer det kanksje ikke som noen stor overraskelse at av min totale vektøkning, har 50% funnet sted den siste uken! Jeg har prøvesmakt litt - men alikevel... Man kan vel trygt si at den ønskede mumimammaformen er på plass, til de grader. Det er faktisk like før Hr. Nesrene må hjelpe meg med å få på sokker og sko :-)

Når man først nevner sokker, så har jeg da strikket tidenes overtidssokker. Gode og varme, med flettemønster og greier.

Tidenes sokker - jeg er litt stolt av disse

Ventebunken øker stadig. Denne bunken inkluderer da ikke det som har blitt til eventuelle julepresanger. Det hadde blitt litt dumt å blogge om dem.

Ventebunke

Julesokker til stor og liten

Tallerkenbrikke og greier. Har flere av hver, så jeg har holdet meg opptatt!

"Noen" foreslår til stadighet at det å vaske taket er tingen. Men når det innebærer at man må opp på en stige for å få gjort det (det er tross alt 3 meter under taket her), så syns jeg det er like greit å la vær. Balanseevnen er tross alt ikke det den en gang var.


Vi hadde jo visse forhåpninger om at i dag skulle være den store dagen, da vi trodde vi hadde en avtale med riksen, men neida. Min vanligvis så sedvanlig oppegående lege avtalte time på feil sykehus, så da må vi vente litt til.

Da er det jo bare en ting å gjøre, fortsette med baking, vasking, hekling, sying og om tålmodigheten tillater det, en time eller to med dataspill mens man ser frem til mer venting og flere søvnløse netter. (Hm, kanskje jeg gjør for mye, kanskje jeg burde lese en bok...?)

Angsten for å måtte føde tidenes største baby er jo også tilstede (eep), for ikke å snakke om andre komplikasjoner, keisersnitt og denslags. Det påstås at ingen er evig gravide, men akkurat nå, så er jeg heller usikker!

Forøvrig kan jeg ellers bare sitere min kjære:


"Til alle som ringer, tekster, sender meldinger via ymse kanaler, etc.: 
vi kommer selvfølgelig kun til å overbringe bollas rømming fra det 9 måneder lange fangenskapet via hedersmannen Assanges WikiLeaks, og kun når WikiLeaks mener det er best timet. 
Ergo bare fortsette å henvende dere, gjerne oftere ;-)"


Ha en fortreffelig dag videre, i eller utenfor ventemodus :-)